Har du hørt om Fibonacci-spiralen?
Tallfølgen 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377.... er bygd opp ved at hvert tall i følgen er summen av de to foregående tallene i følgen. Tallene i denne følgen kalles for Fibonacci-tallene, og de dukker opp på de merkeligste stedene.
Noen eksempler på fibonaccitallenes opptreden i naturen:
- Hvis vi teller antall kronblader (blomsterblader) på en blomst, er det i mange tilfeller et fibonaccitall. For eksempel har smørblomster 5 kronblad, liljer 3, gullkrager 13, tusenfryd kan ha 34 eller 55 og blomster i kurvplantefamilien (slik som hestehov og løvetann) kan ha 89 blomsterblader.
- Fibonaccispiralen er spiralen som er satt sammen av sirkelbuer der radiene er et nytt fibonaccitall for hver 90. grad (kvart rotasjon). Det vil si at vi tegner en spiral der vi starter med en halvsirkel med radius 1, deretter en kvart sirkelbue med radius 2 etterfulgt av en kvart bue med radius 3 og så videre.(Du kjenner kanskje igjen dette når du har sett et sneglehus)
- En annen type spiraler er såkalte "botaniske spiraler". Hvis du ser nærmere på for eksempel kongler, ananas eller frøhodene i en solsikkeblomst, vil du finne mange spiraler. Det er påvist en klar sammenheng mellom slike spiraler og fibonaccitallene. Hvis du for eksempel teller antall spiraler i solsikkeblomsten vil du finne 21 spiraler som går med klokka og 34 som går mot! Generelt vil antall botaniske spiraler med og mot klokka nesten alltid være nabo-fibonaccitall. Studier har vist at dette er det mest hensiktsmessige pakkemønsteret en plante kan benytte seg av.
La deg inspirere av denne vakre filmen
